Om initiativet

Initiativet for en regenerativ framtid har vokst fram av et behov for å samle, dyrke og styrke den regenerative bevegelsen i Norge. Vi er en stadig voksende gruppe mennesker som arbeider for at Norge og verden skal bevege seg i en regenerativ retning, og vi er sterkere sammen.

Det regenerative manifestet et et av verktøyene for å oppnå dette. Manifestet er et levende dokument som utvikles mens vi også modnes på feltet.

Historiske røtter

Den regenerative bevegelsen har vokst fram som et kraftfullt svar på begrensningene i dagens dominerende samfunnsmodeller. Den utfordrer ideen om at "mindre skade" er nok, og søker i stedet å gjenoppbygge livsgrunnlag, reparere relasjoner og styrke naturens og samfunnets evne til å fornye seg selv.I kjernen ligger spørsmålet: Hvordan kan menneskelig aktivitet bidra til mer liv – ikke mindre?

Den moderne regenerative tankegangen henter sin kraft fra flere kunnskapstradisjoner, som det er viktig å anerkjenne i dette arbeidet. 

Vi lever i en sammenkoblet verden

Begrepet regenerativ stammer fra økologien og beskriver naturens evne til å fornye og utvikle seg. Tenkere som Donella Meadows, Fritjof Capra, og James Lovelock har lagt grunnlaget for en forståelse av verden som et nettverk av gjensidige avhengigheter.

Innen designfeltet har Regenesis Group og Christopher Alexander utviklet praksiser som integrerer plassbasert potensial og medskaping med naturens rytmer, med varianter av dette i livs-sentrisk, økosentrisk, natur-positiv design. 

Et paradigmeskifte i økonomien 

Carol Sanford, John Fullerton og Capital Institute har bidratt til å utvikle modeller for virksomheter og økonomier som ikke bare reduserer skade, men skaper forhold for liv å trives. Disse perspektivene avviser utvinningsbaserte og mekanistiske modeller – og fremmer i stedet økonomier basert på rettferdighet, regenerativ kapital og systemisk helse. 

Regenerasjon er i godt selskap med ulike bevegelser for en ny økonomi, sånn som vekstfri utvikling og smultringøkonomi. 

Felles for disse er at de representerer også et oppgjør med nyliberal kapitalisme – som har bidratt til sosial ulikhet, økologisk ødeleggelse og en grunnleggende fremmedgjøring fra natur og fellesskap. Regenerasjon innebærer derfor et verdiskifte fra profittmaksimering til livssentrert praksis. En regenerativ framtid er med andre ord ikke kapitalistisk.

“Vi har ikke rett til å spørre hvorvidt vi kommer til å lykkes eller ikke. Det eneste spørsmålet vi har rett til å spørre er Hva er det rette å gjøre? Hva trenger jorda av oss alle hvis vi ønsker å bo på den? ”
— Wendell Berry

Urfolks naturvisdom 

Det er viktig å anerkjenne at mange av prinsippene som i dag løftes fram som regenerative har vært levd praksis og visdom i urfolkskulturer verden over. Dette gjelder særlig forståelsen av natur som levende, mennesket som relasjonelt forankret, og samfunn som del av et større økologisk hele.

I Sápmi og samisk tradisjon har forholdet til natur, tid og sted vært sirkulært, gjensidig og etisk forankret. Verdier som langsiktig forvaltning, relasjonell ansvarlighet, og respekt for mer-than-human liv utgjør dype regenerative røtter.

Å anerkjenne og løfte fram denne kunnskapen er ikke bare en berikelse – det er et etisk og dekolonialt ansvar. En regenerativ praksis må derfor aktivt motarbeide kunnskapskolonialisme, og arbeide i solidaritet med urfolks- og lokalsamfunn, også i Norge.

Lederskap og indre utvikling i Norden 

I Norden sto Arne Næss allerede på 60-tallet sentralt med sin dypøkologi, som hevder at alt liv har iboende verdi, og at menneskets identitet må utvides til å inkludere det økologiske fellesskapet. Hans ideer om selvrealisering som økologisk vekst har inspirert mange regenerative tenkere. I nyere tid har våre danske brødre og søstre kommet lenger i å ordlegge den regenerative bevegelsen. Daniel Christian Wahl sammenvevde mange av tankene rundt regenerativ kultur, innovasjon og økonomi på en meningsfull måte med boka Designing regenerative cultures (2016). 

Laura Storm og Giles Hutchins utviklet i Regenerative Leadership (2019) en ledermodell for det 21. århundre, forankret i levende systemlogikk, indre transformasjon og relasjonell bevissthet. Deres arbeid bygger på innsikter fra Otto Scharmer, urfolks visdom, og en dyp anerkjennelse av at ekte forandring skjer gjennom både individuell og kollektiv modning. 

I senere tid har også arbeid rundt Inner Development Goals vært viktig for å arbeide med koblingen av indre prosess og ytre handling, også med røtter fra Norden. 

Det er på tide at vi tar et nytt eierskap til vår regenerative framtid i Norge.

“Ikke en eneste er reddet før alle er reddet, der termen “en eneste” ikke bare inkluderer meg som individuelt menneske, men alle mennesker, hvaler, grizzlybjørner, hele regnskogens økosystem, fjell og elver, den minste mikroben i jorda osv.”
— Arne Næss

Hva betyr det å signere

  • Står jeg eller min virksomhet inne for prinsippene? Praktiserer jeg dette i dag? Hva er forbedringene som må til?

  • Signer prinsippene og kommuniser gjerne at du eller din virksomhet ønsker å følge prinsippene og oppfordre andre til å gjøre det samme.

  • Se igjennom egen praksis og sett mål for hvordan du kan integrere prinsippene i ditt daglige virke.

  • Delta på arrangementer i fellesskapet som hjelper læringen din. Trenger du foredragsholdere til et arrangement? Bruk de regenerative stemmene. Vær med å bygg fellesskapet.